-
1 attero
attĕro, (adtĕro), ĕre, trivi (tĕrui), tritum - tr. - 1- frotter contre, user en frottant, broyer, écraser. - 2- au fig. écraser, détruire, ruiner, accabler. - asinus spinetis se scabendi causā atterens, Plin. 10, 74, 95, § 204: l'âne qui se frotte contre les buissons pour se gratter. - atterere herbas, Virg. G. 4.12: fouler l'herbe. - famam atque pudorem atterere, Sall. C. 16, 2: faire perdre la réputation et le sentiment de l'honneur.* * *attĕro, (adtĕro), ĕre, trivi (tĕrui), tritum - tr. - 1- frotter contre, user en frottant, broyer, écraser. - 2- au fig. écraser, détruire, ruiner, accabler. - asinus spinetis se scabendi causā atterens, Plin. 10, 74, 95, § 204: l'âne qui se frotte contre les buissons pour se gratter. - atterere herbas, Virg. G. 4.12: fouler l'herbe. - famam atque pudorem atterere, Sall. C. 16, 2: faire perdre la réputation et le sentiment de l'honneur.* * *Attero, atteris, pen. corr. attriui, attritum, pen. prod. atterere. Froyer, ou Frotter une chose contre l'autre.\Asinus atterens se spinetis. Pli. Qui se frotte contre les buissons.\Atterere. Columel. User, Miner, Consumer en frottant.\Atterere alueum. Plin. Pesteler, Fouler des pieds.\Attrita toga. Martialis. Robbe usee.\Attritus vomer. Virg. Usé.\Attritus lapillus. Ouid. Caillou uni et poli en l'eaue par succession de temps.\Atterere aures alicui, per translationem. Plaut. Rompre les oreilles à aucun, L'ennuyer de parolles.\Attrita bellis AEthiopia. Plin. Foulee et gastee par guerres.\Atterere famam alicuius. Sallust. Le diffamer, Faire infame, Le mettre à deshonneur, Gaster le bon renom d'autruy. -
2 attero
at-tero, trīvī, trītum, ere1) тереть (обо что-л.), стиратьa. caudam H — вилять хвостомa. herbas V — топтать травуopere insuetas a. manus Tib — непривычной работой стереть кожу на рукахa. dentes PM — стирать зубы2) расстраивать, расшатывать, истощать, истреблять, уничтожать (exercitum Su; opes Sl, T); pass. attēri T потерпеть ущерб -
3 attero
at-tero (ad-tero), trīvī, trītum, ere, I) an etw. anreiben, reiben, leniter caudam, anschmiegen, Hor. carm. 2, 19, 30: m. Ang. wohin? durch Dat., spinetis se scabendi causā (v. Esel), Plin. 10, 204: se scopulis, Plin. 9, 160. – II) abreiben, A) = tüchtig reiben, alci aures, scherzh. st. jmd. (als Zeugen) an den Ohren fassen, Plaut. Pers. 748. – B) = durch Reiben abnutzen, dentes, Plin.: pedes, Gargil.: vestem, ICt.: alveum fluminis, austreten, Plin.: attrita ansa, abgegriffen, Verg.: sulco attritus vomer, abgescheuert, Verg. – od. = wund reiben, insuetas opere manus, Tibull.: femina atteri adurique equitatu notum est, Plin. – übtr., schwächen, erschöpfen, hart mitnehmen, zerrütten, ruinieren (s. Drak. Sil. 2, 392. p. 92 sq. Kritz Tac. Germ. 29, 2. Heräus Tac. hist. 1, 89), opes, Sall. u. Tac.: Italiae res, Tac.: alqm, Sall. u. Tac.: atteri (in der öffentlichen Meinung) einen Stoß erleiden, Tac. Agr. 9, 5. – C) zerreiben, alii atteri cibum in ventre contendunt, alii putrescere, Cels. 1. prooem. § 35 zw. (Daremb. teri). – übtr., a) zertreten, zerstampfen, Verg. georg. 4, 12. – b) gänzlich aufreiben, Gothos brevi tempore, Treb. Poll. Claud. 7, 6: consules M. Manlius et Q. Caepio a Cimbris et Teutonibus victi sunt iuxta flumen Rhodanum et ingenti internecione attriti, Eutr. 5, 1 H. (Droyssen u. Wagener lassen attriti aus). – / Infin. Perf. wegen des Versmaßes atteruisse, Tibull. 1, 4, 48.
-
4 attero
at-tero (ad-tero), trīvī, trītum, ere, I) an etw. anreiben, reiben, leniter caudam, anschmiegen, Hor. carm. 2, 19, 30: m. Ang. wohin? durch Dat., spinetis se scabendi causā (v. Esel), Plin. 10, 204: se scopulis, Plin. 9, 160. – II) abreiben, A) = tüchtig reiben, alci aures, scherzh. st. jmd. (als Zeugen) an den Ohren fassen, Plaut. Pers. 748. – B) = durch Reiben abnutzen, dentes, Plin.: pedes, Gargil.: vestem, ICt.: alveum fluminis, austreten, Plin.: attrita ansa, abgegriffen, Verg.: sulco attritus vomer, abgescheuert, Verg. – od. = wund reiben, insuetas opere manus, Tibull.: femina atteri adurique equitatu notum est, Plin. – übtr., schwächen, erschöpfen, hart mitnehmen, zerrütten, ruinieren (s. Drak. Sil. 2, 392. p. 92 sq. Kritz Tac. Germ. 29, 2. Heräus Tac. hist. 1, 89), opes, Sall. u. Tac.: Italiae res, Tac.: alqm, Sall. u. Tac.: atteri (in der öffentlichen Meinung) einen Stoß erleiden, Tac. Agr. 9, 5. – C) zerreiben, alii atteri cibum in ventre contendunt, alii putrescere, Cels. 1. prooem. § 35 zw. (Daremb. teri). – übtr., a) zertreten, zerstampfen, Verg. georg. 4, 12. – b) gänzlich aufreiben, Gothos brevi tempore, Treb. Poll. Claud. 7, 6: consules M. Manlius et Q. Caepio a Cimbris et Teutonibus victi sunt iuxta flumen Rhodanum et ingenti internecione attriti, Eutr. 5, 1 H. (Droyssen u. Wagener lassen attriti aus). – ⇒ Infin. Perf. wegen————des Versmaßes atteruisse, Tibull. 1, 4, 48. -
5 splendesco
splendesco, ĕre, dŭi - intr. - prendre de l'éclat, devenir brillant.* * *splendesco, ĕre, dŭi - intr. - prendre de l'éclat, devenir brillant.* * *Splendesco, splendescis, splendescere. Martialis. Commencer à resplendir et reluire, S'esclercir.\Vomer attritus sulco splendescit. Virg. S'esclercit, Devient cler et luysant. -
6 splendēscō
splendēscō —, —, ere, inch. [splendeo], to become bright, begin to shine, derive lustre: Incipiat sulco attritus splendescere vomer, V.: Corpora... succo pinguis olivi Splendescunt, O.— Fig.: oratione.* * *splendescere, -, - Vbecome bright, begin to shine; derive luster -
7 adtero
at-tĕro ( adt-, Dietsch), trīvi, trītum, 3, v. a. ( perf. inf. atteruisse, Tib. 1, 4, 48; cf. Vell. Long. p. 2234 P.), to rub one thing against another; hence, in gen., to rub away, wear out or diminish by rubbing, to waste, wear away, weaken, impair, exhaust.I.Lit. (most freq. after the Aug. per.; in Cic. only once as P. a.; v. infra): insons Cerberus leniter atterens caudam, rubbing against or upon (sc. Herculi), * Hor. C. 2, 19, 30:II.asinus spinetis se scabendi causā atterens,
Plin. 10, 74, 95, § 204: aures, * Plaut. Pers. 4, 9, 11 (cf. antestor):bucula surgentes atterat herbas,
tramples upon, Verg. G. 4, 12:opere insuetas atteruisse manus,
Tib. 1, 4, 48; so Prop. 5, 3, 24, and Plin. 2, 63, 63, § 158; so,dentes usu atteruntur,
id. 7, 16, 15, § 70:attrivit sedentis pedem,
Vulg. Num. 22, 25:vestem,
Dig. 23, 3, 10; Col. 11, 2, 16;Cels. praef.: vestimenta,
Vulg. Deut. 29, 5; ib. Isa. 51, 6.— Poet., of sand worn by the water flowing over it:attritas versabat rivus harenas,
Ov. M. 2, 456.—Trop., to destroy, waste, weaken, impair:A.postquam utrimque legiones item classes saepe fusae fugataeque et alteri alteros aliquantum adtriverant,
Sall. J. 79, 4:magna pars (exercitūs) temeritate ducum adtrita est,
id. ib. 85, 46:Italiae opes bello,
id. ib. 5, 4; so Tac. H. 1, 10; 1, 89; 2, 56; Curt. 4, 6 fin.; cf. Sil. 2, 392 Drak.:nec publicanus atterit (Germanos),
exhausts, drains, Tac. G. 29:famam atque pudorem,
Sall. C. 16, 2:et vincere inglorium et atteri sordidum arbitrabatur,
and to suffer injury in his dignity, Tac. Agr. 9 Rupert.:eo tempore, quo praecipue alenda ingenia atque indulgentiā quādam enutrienda sunt, asperiorum tractatu rerum atteruntur,
are enfeebled, Quint. 8, prooem. 4:filii ejus atterentur egestate,
Vulg. Job, 20, 10:Nec res atteritur longo sufflamine litis,
Juv. 16, 50.— Hence, attrītus, a, um, P. a., rubbed off, worn off or away, wasted.Lit.1.In gen.: ut rictum ejus (simulacri) ac mentum paulo sit attritius, * Cic. Verr. 2, 4, 43:2.ansa,
Verg. E. 6, 17:vomer,
worn bright, id. G. 1, 46; cf. Juv. 8, 16 Rupert.:caelaturae,
Plin. 33, 12, 55, § 157; Petr. 109, 9.—In medicine, attritae partes or subst. attrita, ōrum, n. (sc. membra), bruised, excoriated parts of the body:B.medetur et attritis partibus sive oleo etc.,
Plin. 24, 7, 28, § 43:attritis medetur cinis muris silvatici etc.,
id. 30, 8, 22, § 70.—Trop.: attrita frons, a shameless, impudent face (lit. a smooth face, to which shame no longer clings; cf. perfrico), Juv. 13, 242 Rupert.; so,domus Israël attritā fronte,
Vulg. Ezech. 3, 7.— Sup. and adv. not used. -
8 attero
at-tĕro ( adt-, Dietsch), trīvi, trītum, 3, v. a. ( perf. inf. atteruisse, Tib. 1, 4, 48; cf. Vell. Long. p. 2234 P.), to rub one thing against another; hence, in gen., to rub away, wear out or diminish by rubbing, to waste, wear away, weaken, impair, exhaust.I.Lit. (most freq. after the Aug. per.; in Cic. only once as P. a.; v. infra): insons Cerberus leniter atterens caudam, rubbing against or upon (sc. Herculi), * Hor. C. 2, 19, 30:II.asinus spinetis se scabendi causā atterens,
Plin. 10, 74, 95, § 204: aures, * Plaut. Pers. 4, 9, 11 (cf. antestor):bucula surgentes atterat herbas,
tramples upon, Verg. G. 4, 12:opere insuetas atteruisse manus,
Tib. 1, 4, 48; so Prop. 5, 3, 24, and Plin. 2, 63, 63, § 158; so,dentes usu atteruntur,
id. 7, 16, 15, § 70:attrivit sedentis pedem,
Vulg. Num. 22, 25:vestem,
Dig. 23, 3, 10; Col. 11, 2, 16;Cels. praef.: vestimenta,
Vulg. Deut. 29, 5; ib. Isa. 51, 6.— Poet., of sand worn by the water flowing over it:attritas versabat rivus harenas,
Ov. M. 2, 456.—Trop., to destroy, waste, weaken, impair:A.postquam utrimque legiones item classes saepe fusae fugataeque et alteri alteros aliquantum adtriverant,
Sall. J. 79, 4:magna pars (exercitūs) temeritate ducum adtrita est,
id. ib. 85, 46:Italiae opes bello,
id. ib. 5, 4; so Tac. H. 1, 10; 1, 89; 2, 56; Curt. 4, 6 fin.; cf. Sil. 2, 392 Drak.:nec publicanus atterit (Germanos),
exhausts, drains, Tac. G. 29:famam atque pudorem,
Sall. C. 16, 2:et vincere inglorium et atteri sordidum arbitrabatur,
and to suffer injury in his dignity, Tac. Agr. 9 Rupert.:eo tempore, quo praecipue alenda ingenia atque indulgentiā quādam enutrienda sunt, asperiorum tractatu rerum atteruntur,
are enfeebled, Quint. 8, prooem. 4:filii ejus atterentur egestate,
Vulg. Job, 20, 10:Nec res atteritur longo sufflamine litis,
Juv. 16, 50.— Hence, attrītus, a, um, P. a., rubbed off, worn off or away, wasted.Lit.1.In gen.: ut rictum ejus (simulacri) ac mentum paulo sit attritius, * Cic. Verr. 2, 4, 43:2.ansa,
Verg. E. 6, 17:vomer,
worn bright, id. G. 1, 46; cf. Juv. 8, 16 Rupert.:caelaturae,
Plin. 33, 12, 55, § 157; Petr. 109, 9.—In medicine, attritae partes or subst. attrita, ōrum, n. (sc. membra), bruised, excoriated parts of the body:B.medetur et attritis partibus sive oleo etc.,
Plin. 24, 7, 28, § 43:attritis medetur cinis muris silvatici etc.,
id. 30, 8, 22, § 70.—Trop.: attrita frons, a shameless, impudent face (lit. a smooth face, to which shame no longer clings; cf. perfrico), Juv. 13, 242 Rupert.; so,domus Israël attritā fronte,
Vulg. Ezech. 3, 7.— Sup. and adv. not used. -
9 splendesco
splendesco ( perf. dŭi, Aug. Conf. 10, 27), 3, v. inch. n. [splendeo], to become bright or shining, to derive lustre from a thing (rare; in Cic. only in a trop. sense).I.Lit.:II.incipiat sulco attritus splendescere vomer,
Verg. G. 1, 46:vidimus Aetnaeā caelum splendescere flammā,
Ov. P. 2, 10, 23:corpora... succo pinguis olivi Splendescunt,
id. M. 10, 177:gladius usu splendescit,
App. Flor. 3, p. 357:largo splendescat ignis ture,
Sen. Herc. Oet. 691.—Trop.:nihil est tam incultum, quod non splendescat oratione, Cic. Par. prooem. § 3: canorum illud in voce splendescit etiam in senectute,
id. Sen. 9, 28:nec jam splendescit (opus) lima, sed atteritur,
Plin. Ep. 5, 11, 3.
Перевод: со всех языков на все языки
со всех языков на все языки- Со всех языков на:
- Все языки
- Со всех языков на:
- Все языки
- Английский
- Немецкий
- Русский
- Французский